Heisan!
Idag har jeg holdt hilsningstale på årsmøte i Møre og Romsdal Arbeiderparti. Litt skummelt med tanke på at det var 21 år siden jeg snakket i denne forsamlingen sist.
Her kan du lese hva jeg sa. Ha en strålende lørdag!
Eli Anne
Kjære partivenner!
Først vil jeg si – det er godt å være hjemme Være tilbake der mitt politiske engasjement skjøt fart – nemlig i Møre og Romsdal Arbeiderparti. Jeg tar derfor muligheten til å hilse årsmøtet på vegne av gjestene, som en stor ære.
Jeg liker fortsatt å tro at jeg bare er ungdommen.
Men jeg må innrømme at jeg begynner å nærme meg 30 års medlemskap i AUF/partiet. Men mitt møte med Arbeiderpartiet begynt en stund før det, da jeg som 16 åring var med i en studiesirkel i Ålesund Arbeiderparti om skattepolitikk.
Jeg vet ikke helt om det var det som gjorde at jeg noen år senere ble med i Ålesund AUF, men det merkelige er at av alle kurs og konferanser jeg har vært med i partiregi gjennom årene – så er det et av de jeg husker best. Hvem skulle tro at skattesystemet kunne gjøre et slikt inntrykk?
”Politikk er å ville noe. Sosialdemokratisk politikk det er å ville forandringer fordi forandringene gir løfter om forbedring, næring til fantasier og handlekraft, stimulans til drømmer og visjoner. Men naturligvis må viljen ha en innretning og forandringene et mål. Vi sosialdemokrater er formasterlige nok til å ville noe fordi ideene er viljens drivkraft, og vi er djerve nok å ønske forandring fordi forandringene kan gjøre utopier til virkelighet” Dette sa Olof Palme i 1964. Men det er like riktig i dag.
Arbeiderpartiet har også dette som drivkraft.
Vi vil stadig fremover, finne nye løsninger på morgendagens utfordringer.
Dette gjør at vi langt fra er et parti som står på stedet hvil. Det er nettopp dette som gjør at vi faktisk er det mest moderne og uredde partiet.
Erna beskylder oss for å være gammeldagse, men det er faktisk tvert om – ideologien ligger fast – men løsningene våre er nye.
Jeg mener vårt parti er modig - Vi tør å ta de vanskelige og nødvendige debattene. Det mest behagelige hadde jo vært å la alt være som det er…
Jeg har mange ganger på mitt kontor på Stortinget tenkt: Hvorfor tar vi den debatten nå? Det er jo snart valg!
Men så slår det meg: Hvem skal ta de vanskelige debattene hvis Arbeiderpartiet gjør det? Erna og Siv??? Neppe!
Men for egen del skal jeg ikke stikke under en stol, at også jeg i årenes løp har vært frustrert når mine synspunkter ikke har blitt vedtatt. Men så har gleden av å få gjennom ting vært desto større. Slik må det være. Men da er det viktig at vi alle – uansett hvor vi sitter i partiorganisasjon – minner hverandre på at hvis vi skal få til slike debatter, så må rausheten og takhøyden være stor. Og det mener jeg vi stort sett klarer.
Det eneste som kanskje kan være et problem for en bevegelse som vår, er at siden vi hele tiden er på vei fremover - glemmer vi å suge på karamellen. Med det mener jeg at vi dveler ikke ved det vi har fått til, og vi glemmer å fortelle om de flotte tingene vi har gjort.
Og bare for å minne om noe i oppkjøringen til høstens valg kamp:
1. Kommuneøkonomien – Kommunene har aldri fått overført så mye penger som det man har fått de siste 6 årene, og vår regjering har vært opptatt av at kommunene skal satses på.
2. Full barnehagedekning – kommunene, private utbyggere og staten har sammen sørget for full barnehagedekning.
3. Samferdsel – Opptrappingen av Nasjonal transport plan følges
4. Kulturløftet er i rute
Det vil bestandig være slik at man alltid vil ha mer penger, men la dere ikke lokke inn i klagesangen. Vi har gjort mye. Vi skal være stolte. Vi skal gjøre enda mer. Vi er stolte men ikke fornøyde.
I ett innlegg som dette er det en ting jeg ikke kan hoppe over. Arbeiderpartiet har en stor fordel. Vi har landets kuleste, flotteste, mest fantastiske ungdomsorganisasjon!!!!
AUF betyr veldig mye for veldig mange.
Jeg har fått skolering gjennom AUF, har minner om tøffe debatter i denne salen om saker som har vært viktig for AUF, og ikke minst har jeg sommerminner fra Utøya.
Men jeg har også minner om tøffe arbeidsøkter i forbindelse med valgkamper og ikke minst åra som leder i AUF i Møre og Romsdal betalt av lånekassa.
Når jeg snakker med Martin Kolberg om AUF så har han også sine minner om sin AUF tid. Og det samme vil Line og Fredric og alle de andre i AUF i Møre og Romsdal kunne se tilbake på.
Men for partiet er den innsatsen AUF gjør helt uerstattelig. Derfor vil jeg gi en oppfordring: Ta vare på AUF’erne deres. Kanskje gjør de tingene annerledes og mener andre ting enn det dere mener – MEN – disse ungdommene er det mest verdifulle partiet har i dag og de er også partiets fremtid.
Og jeg må bare si det - Jeg har akkurat passert 44, men regner meg fortsatt som AUF’er. En gang AUF’er – Alltid AUF’er
”Ideene er døde sier noen. Ungdommen går til dekket bord sier andre, til et samfunn som er bygget ferdig. Vårt svar er: Vi står enda bare ved begynnelsen.
Vi går mot fremtiden med kunnskapen som instrument og overbevisningen som drivkraft. Og oppgavene kan aldri bli for store. For politikk – kamerater – det er å ville noe”
Lykke til videre med årsmøtet og med valgkampen til høsten.
