Norsk idrett har tapt sin uskyld

Dagbladets Esten O.Sæther mange gode poeng i sin kommentar idag. Som idrettsledere og forbilder, burde ryggmargsrefleksen om nulltoleranse slått inn. Her har de noe å lære av Follo's Ole Bjørn Fausa, som handlet raskt og resolutt da han fikk nyss om kampfiksing. Det må være nulltoleranse, ellers vil idrettens anseelse skades. De siste måneders avsløringer, viser at man har hatt et avslappet forhold til hvilke verdier norsk idrett skal være tuftet på. Det må ryddes opp, og holdningsendringer må til. Men vil det være mulig med gamle "koster"?

Jenter - ta gata tilbake!

I dagens Dagbladet går Frps Mette Hanekamhaug ut å forteller at hun har sluttet å gå ut, fordi hun er redd etter å ha sett at det har vært overfallsvoldtekter. Vi skal ta på alvor at jenter blir utsatt for overgrep, og det er viktig at vi setter inn alle de tiltak vi kan for at vi skal forebygge og sørge for at overgriperne må stå til ansvar for sine handlinger. Justisminister Storberget har vært veldig opptatt av dette. Jeg vil med en gang understreke at for de jentene som er utsatt for voldtekt, som f.eks overfallsvoldtekter så er dette en traumatisk opplevelse, som ingen skal oppleve. Men når Hanekamhaug går ut slik hun gjør, skaper hun frykt. I stedet for å oppfordre jentene til å være hjemme, burde hun ha oppfordret jentene til å ta gata tilbake. Sannsynligheten for at man kan bli utsatt for overfallsvoldtekt er liten, og ved å ta noen forhåndsregler som f.eks. at man ikke går hjem alene er risikoen enda mindre. Voldtekt på gaten er en type voldtekt som skjer sjelden, sett i forhold til at de fleste voldtekter utøves av personer man kjenner. Hankamhaugs uttalelser vitner om mangel på kunnskap, og bidrar til å legitimere frykt. Frykt skal man ta på alvor, men den stopper forstålesen for hva dette egentlig dreier seg om. Min oppfordring er: Gjør ikke som, Mette Hanekamhaug. Gå ut - ta gata tilbake!