torsdag 21. januar 2010

Spennende dag på jobben

I dag har jeg ikke kontordag, men er på seminar med stortingsgruppen, stortingsgruppens sekretariat, statsråder, statssekretærer og politiske rådgiverer. Spennende innspill i budsjettarbeidet for 2011. Den viktigste jobben fremover blir å sikre sysselsettingen. Alle skal med! Gode innledninger av Roar Flåthen, Sigbjørn Johnsen og akkurat nå deler Gøran Person sine erfaringer. Spennende påfyll i hverdagen, og en påminnelse om hvorfor man bruker tid på politikk. Sikre og bedre velferdsstaten, og alle skal kunne bidra til samfunnet gjennom egen inntekt og jobb. Sosialdemokratiet er garantisten for fremtidens velferdsstat. Og Sigbjørn passer på at vi skal ha "pæng på bok" for fremtidige generasjoner.

Jenter - ta gata tilbake!

I dagens Dagbladet går Frps Mette Hanekamhaug ut å forteller at hun har sluttet å gå ut, fordi hun er redd etter å ha sett at det har vært overfallsvoldtekter. Vi skal ta på alvor at jenter blir utsatt for overgrep, og det er viktig at vi setter inn alle de tiltak vi kan for at vi skal forebygge og sørge for at overgriperne må stå til ansvar for sine handlinger. Justisminister Storberget har vært veldig opptatt av dette. Jeg vil med en gang understreke at for de jentene som er utsatt for voldtekt, som f.eks overfallsvoldtekter så er dette en traumatisk opplevelse, som ingen skal oppleve. Men når Hanekamhaug går ut slik hun gjør, skaper hun frykt. I stedet for å oppfordre jentene til å være hjemme, burde hun ha oppfordret jentene til å ta gata tilbake. Sannsynligheten for at man kan bli utsatt for overfallsvoldtekt er liten, og ved å ta noen forhåndsregler som f.eks. at man ikke går hjem alene er risikoen enda mindre. Voldtekt på gaten er en type voldtekt som skjer sjelden, sett i forhold til at de fleste voldtekter utøves av personer man kjenner. Hankamhaugs uttalelser vitner om mangel på kunnskap, og bidrar til å legitimere frykt. Frykt skal man ta på alvor, men den stopper forstålesen for hva dette egentlig dreier seg om. Min oppfordring er: Gjør ikke som, Mette Hanekamhaug. Gå ut - ta gata tilbake!