Kjære Morten Gravdal,
Da jeg leste ditt innlegg i Sunnmørsposten lørdag 24.november, fikk jeg
lyst til å sende deg noen ord. Du kjenner ikke meg, så først vil jeg presentere
meg. Jeg er 45 år, og oppvokst i Ålesund. Jeg har barnetroa og medlemskapet
mitt i Den norske Kirke i behold, et fundament jeg har fått i barneforening,
søndagskole og over ti år i barne- og ungdomskor i kirken. Som de fleste andre
medlemmer i Den norske kirke, er jeg ikke noen benkesliter. Men har mellom 5
til 10 kirkebesøk i året. Jeg arbeider som politisk rådgiver for
Arbeiderpartiet i det daglige. Men her skriver jeg som medmenneske, og som en
som har stor tro på den rausheten og godheten den kristne tro springer ut i
fra.
Ser at du er bekymret for at den kristne kulturarven står
i fare, fordi vi har fått en kulturminister som er muslim. Utover at
kulturministeren er oppvokst i Bjørheimsbygd og jeg i Ålesund, så er den eneste
store ulikheten mellom meg og Hadia Tajik, at vi har forskjellig gudstro.
Utover dette, så det så har vi begge hatt en oppvekst med skole og
fritidsaktiviteter. Hvis du hadde vært interessert i å finne ut hvilke meninger
og holdninger Hadia har, så hadde du funnet ut at den dama i aller høyeste grad
er opptatt vår felles kulturarven. Og i tillegg hadde du oppdaget hvilket raust
menneske hun er. Men du - som til og med er prest - var mest opptatt av å putte
henne inn i det skremmebilde du ville tegne av henne. Hadde du lest Vårt Land
27.10.2010, hadde du sett henne si at foreldre burde sende barna til gudstjeneste.
Hun sa videre: "En gudstjeneste er formidling av det som har vært viktig
norsk felleskultur. Derfor mener jeg at alle norske barn bør delta på
skolegudstjenester." Hadia sa mye annet fornuftig i det intervjuet, som du
ville hatt nytte av. Så artikkelen anbefales herved.
Jeg tror du leter på feil sted, når du skal finne
"fienden" som truer vår kristne kulturarv. Problemet i Norge et ikke
at folk tilhører andre religioner og trosretninger enn den kristne, problemet
er at mange ikke føler seg hjemme i Den norske kirke. Mens Gud sendte sin sønn Jesus for å vise
verden gudstro i praksis, så har mange av dere som er guds tjenere på jorda
tolket Gud etter eget forgodtbefinnende. Der Jesus sa: La de små barn komme til
meg", så presterer prester i kirken å stenge ungene ute fra dåp, fordi
dere ikke liker foreldrenes samlivsform. Jesus hadde aldri et unntak i sin
invitasjon til barna.
Jeg er ikke teolog, men jeg vet: Den dagen vi står foran
Gud, så er det verken du eller jeg, Morten, som skal dømme. Og jeg tror nok det
vil være mange av dagens presteskap, som vil bli overrasket over hvem Vår Herre
kommer til å slippe inn.
Historier fra år 1024 er ikke noe folk av år 2012 kjenner
seg igjen i. For det er folk av vår tid du vil ha med på lag. Dessverre er døra
i dag så full av trangsynte prester og en dørkarm som er så trang og lav, at
man dunker hodet i karmen hver gang man skal gå inn.
Jeg tenker ofte på hva bestemor mi sa: "Skal jeg
snakke med Gud, så snakker jeg direkte. Guds tjenere på jorda kan man ikke stole
på."
Akkurat nå er kirken sin egen verste fiende, og i stedet
for å se på sin egen organisasjon og hvordan man forkynner Guds ord, finner man
ytre "fiender" som får skylda. Da snakker jeg ikke om
fundamentalister, for de tar vi alle avstand fra. Men "fienden" du
bestemte deg for å ha, var ei dame på 29 år fra Bjørheimsbygd.
Jeg beholder mitt medlemskap i kirken, for jeg vil være
med på å skape en raus folkekirke. Døra må bli både høy og vid. Og hvis
prestene som stenger for døra flytter seg litt, så kanskje vi andre kunne få se
hvor stor Gud egentlig er. Og ikke den lille mannen dere gjør han til. Jeg vil
anbefale deg å finne frem rausheten din neste gang du tar pennen fatt. Der har
du noe å lære av Hadia fra Bjørheimsbygd.
Med vennlig hilsen Eli Anne Glomseth Hole
Amen!
SvarSlett....ja, Amen!!
SvarSlett