Endelig høst :-)

Joda, jeg skulle ønske at sommeren fortsatte en stund til. Har hatt en fantastisk sommer både i og utenfor landet, og brunfargen er der fortsatt. Men nå lakker sommeren mot slutten.

Et sikkert høsttegn for de fleste er at kalenderen viser at vi nærmer oss september og at temperaturene på værkartet synker, men for meg er tegnet på at det er høst er at kalenderen min er full av møter igjen. Spennende høst venter oss med mange spennende saker, men akkurat nå er det innspillene til budsjettet for 2011 som er viktigst.

Det er utrolig mange som tar kontakt, og vil snakke for sin sak. Det er det som er så flott med det norske demokratiet, nemlig at det er kort vei til makta. Vil benytte anledningen til å takke for alle innspill.

Den saken jeg tror vil ta mye av familiepolitikernes tid i høst er utfordringene i barnevernet. Alle barn skal ha et trygt omsorgsmiljø, og når barnevernet kobles inn må vi være sikre på at systemet fungerer til det beste for barna. Vi tar gjerne i mot innspill, for her trenger forslag på tiltak. Har du noe å bidra med?

Jeg har bestemt meg for å prøve å skrive blogg oftere enn før. Noen ganger vil bloggen ta opp enkelt tema, andre ganger bare om tanker i tida og den daglige "donten". Men målet er at jeg skal skjerpe meg :-)

Ha en strålende dag alle sammen!

Så hørs vi :-)

Eli Anne

Spennende dag på jobben

I dag har jeg ikke kontordag, men er på seminar med stortingsgruppen, stortingsgruppens sekretariat, statsråder, statssekretærer og politiske rådgiverer. Spennende innspill i budsjettarbeidet for 2011. Den viktigste jobben fremover blir å sikre sysselsettingen. Alle skal med! Gode innledninger av Roar Flåthen, Sigbjørn Johnsen og akkurat nå deler Gøran Person sine erfaringer. Spennende påfyll i hverdagen, og en påminnelse om hvorfor man bruker tid på politikk. Sikre og bedre velferdsstaten, og alle skal kunne bidra til samfunnet gjennom egen inntekt og jobb. Sosialdemokratiet er garantisten for fremtidens velferdsstat. Og Sigbjørn passer på at vi skal ha "pæng på bok" for fremtidige generasjoner.

Jenter - ta gata tilbake!

I dagens Dagbladet går Frps Mette Hanekamhaug ut å forteller at hun har sluttet å gå ut, fordi hun er redd etter å ha sett at det har vært overfallsvoldtekter. Vi skal ta på alvor at jenter blir utsatt for overgrep, og det er viktig at vi setter inn alle de tiltak vi kan for at vi skal forebygge og sørge for at overgriperne må stå til ansvar for sine handlinger. Justisminister Storberget har vært veldig opptatt av dette. Jeg vil med en gang understreke at for de jentene som er utsatt for voldtekt, som f.eks overfallsvoldtekter så er dette en traumatisk opplevelse, som ingen skal oppleve. Men når Hanekamhaug går ut slik hun gjør, skaper hun frykt. I stedet for å oppfordre jentene til å være hjemme, burde hun ha oppfordret jentene til å ta gata tilbake. Sannsynligheten for at man kan bli utsatt for overfallsvoldtekt er liten, og ved å ta noen forhåndsregler som f.eks. at man ikke går hjem alene er risikoen enda mindre. Voldtekt på gaten er en type voldtekt som skjer sjelden, sett i forhold til at de fleste voldtekter utøves av personer man kjenner. Hankamhaugs uttalelser vitner om mangel på kunnskap, og bidrar til å legitimere frykt. Frykt skal man ta på alvor, men den stopper forstålesen for hva dette egentlig dreier seg om. Min oppfordring er: Gjør ikke som, Mette Hanekamhaug. Gå ut - ta gata tilbake!

Livet er mer enn politikk.......

Det er 13 dager til det store skal skje - Aafk skal spille cupfinale! Mange vil si at det er galskap å bli så entusiastisk over 22 menn som løper etter en lærkule, men fotball er noe mer enn en ball og 22 menn. På søndag var jeg å så Liverpool - Manchester United på Anfield. I England er jo fotball mer enn religion, og når hovedrivalene braker sammen til kamp er det alvor. I Liverpool med over 30% arbeidsledighet, er Liverpools kamper høydepunktet i uka. Uansett om man ser kampen på The Kop eller om man ser kampen på tv på puben. Selv som ManUnited-fan er det vanskelig å ikke la seg rive med, når nesten 60 000 synger "You never walk alone" på Anfield. Ikke bare er det høytid, men i 90 minutter er det fotballen som betyr alt - her sitter arbeidsledige, fabrikkarbeider, drosjesjåfører og direktører skulder ved skulder. Status og rang har ingen betydning i 90 minutter. Det viktigste er at laget vinner. Det å være på Color Line Stadion er samme sak. Når Luffen si Aafk-hymne blir sunget av 11 000 tilskuere, får man frysninger på ryggen. Og de neste 90 minuttene er det en ting som gjelder, nemlig å være 12.mann - og stå sammen for seier. Cupfinalen skal bli en fest, med ny utgave av en Sunn Møring og et Oslo som blir som et Sunnmøre i miniatyr for en helg. Og ikke nok med det - det er MFK vi skal møte til dyst. Det smaker når man slår nabobyen i cupen. For min del kan jeg vel si at jeg til og med i en hektisk periode på Stortinget med statsbudsjettbehandling osv, så er livet mer en politikk. HEIA Ålesund!!! Måtte cupfinalehelgen krones med seier over Molde!

Kjære sofavelger

Hver eneste dag tar vi valg, som har betydning for de livene vi lever. Du bestemmer hvor du vil bo, hvem du skal bo sammen med og hvilken jobb du skal ha. Du velger fargen på veggen i stua, du velger hvilken bil du skal kjøpe, du velger hvilket treningsstudio du skal gå i og hvilke organisasjoner du skal være medlem av. Alle disse tingene er eksempler på ting du vil bestemme selv. Slik skal det være. Men har du tenkt på at ved å bli hjemme på valgdagen lar du naboen bestemme hva som er viktigst for deg de neste fire årene? Du lar naboen bestemme at det skal satses på kultur, eldreomsorg, vei eller barnehager, mens du kanskje er mest opptatt av miljøvern, skole eller fiskeri. Du lar naboen bestemme om det er Jens eller Jensen som styrer landet de neste fire årene. Du lar ikke naboen din bestemme hvilken sofa du skal kjøpe, så la ikke naboen bestemme hvordan landet skal styres. Din stemme teller! Bruk stemmeretten din 14.september!

Etikk, takk!

Medier over hele verden har fortalt om 14 år gamle Baya Bakari som overlevde flystyrten ved Komorene. Jeg er vel ikke alene om å tenke på at dette er som et mirakel. I går hadde både TV2 og NRK innslag da jenta kom tilbake til Frankrike, og ble gjenforent med sin far. Men i stedet for at jeg kunne glede meg over mirakelhistorien, ble jeg regelrett forbanna over de etiske vurderingene nyhetsredaktørene i de to kanalene viser. Det at et fransk tv-selskap mangler etiske krav når det gjelder eksponering av barn, og ikke mist traumatiserte barn, får stå for deres regning. Men at nyhetsredaktører i to kanaler som påberoper seg å være seriøse nyhetsformidlere, sender intervjuet med et mindreårig traumatisert barn opprører. Jeg foreslår at nyhetsredaktørene tar kontakt med Plan Norge, Redd Barna og Unicef, for å lære hvordan man sikrer barnerettigheter i møte med media. Til NRK og TV2 må jeg bare få si - DETTE VAR FLAUT!

Bare trist, Listhaug

Fremskrittspartiet har en lang tradisjon på å angripe de som Fremskrittspartiet mener ikke passer inn i deres normer og samfunnsbilde. Alenemødre, finnmarkinger og innvandrere har fått merke Fremskrittspartiets intoleranse og fordømmelse. I Dagbladet følger Sylvi Listhaug opp Frp-trenden gjennom å si nei Pride Parade under Skeive Dager, fordi hun ikke vil ha - sitat: ”halv nakne og nesten hel nakne folk i Oslos gater”. Paraden under Skeive Dager er en hyllest til mangfoldet. I tillegg til å være en viktig markering for de homofile, og som kan være med på å motvirke stigmatisering. Paraden kan vise Oslo som en aksepterende og tolerant by, men Lishaugs uttalelser viser at de styrende myndigheter i Oslo benytter denne muligheten til å vise sin intoleranse. Selv om byrådsleder Erling Lae i intervjuet gjør en heroisk innsats for å forsøke å dekke over helsebyråd Listhaugs utsagn, så kan ikke Listhaugs uttalelser tolkes på noen annen måte enn at deler av byrådet i Oslo ikke ønsker Pride Parade velkommen i hovedstaden. Dessverre er dette ingen spøk fra Listhaugs side, og da er jo uttalelsene bare triste.