Livet er mer enn politikk.......

Det er 13 dager til det store skal skje - Aafk skal spille cupfinale! Mange vil si at det er galskap å bli så entusiastisk over 22 menn som løper etter en lærkule, men fotball er noe mer enn en ball og 22 menn. På søndag var jeg å så Liverpool - Manchester United på Anfield. I England er jo fotball mer enn religion, og når hovedrivalene braker sammen til kamp er det alvor. I Liverpool med over 30% arbeidsledighet, er Liverpools kamper høydepunktet i uka. Uansett om man ser kampen på The Kop eller om man ser kampen på tv på puben. Selv som ManUnited-fan er det vanskelig å ikke la seg rive med, når nesten 60 000 synger "You never walk alone" på Anfield. Ikke bare er det høytid, men i 90 minutter er det fotballen som betyr alt - her sitter arbeidsledige, fabrikkarbeider, drosjesjåfører og direktører skulder ved skulder. Status og rang har ingen betydning i 90 minutter. Det viktigste er at laget vinner. Det å være på Color Line Stadion er samme sak. Når Luffen si Aafk-hymne blir sunget av 11 000 tilskuere, får man frysninger på ryggen. Og de neste 90 minuttene er det en ting som gjelder, nemlig å være 12.mann - og stå sammen for seier. Cupfinalen skal bli en fest, med ny utgave av en Sunn Møring og et Oslo som blir som et Sunnmøre i miniatyr for en helg. Og ikke nok med det - det er MFK vi skal møte til dyst. Det smaker når man slår nabobyen i cupen. For min del kan jeg vel si at jeg til og med i en hektisk periode på Stortinget med statsbudsjettbehandling osv, så er livet mer en politikk. HEIA Ålesund!!! Måtte cupfinalehelgen krones med seier over Molde!

Etikk, takk!

Medier over hele verden har fortalt om 14 år gamle Baya Bakari som overlevde flystyrten ved Komorene. Jeg er vel ikke alene om å tenke på at dette er som et mirakel. I går hadde både TV2 og NRK innslag da jenta kom tilbake til Frankrike, og ble gjenforent med sin far. Men i stedet for at jeg kunne glede meg over mirakelhistorien, ble jeg regelrett forbanna over de etiske vurderingene nyhetsredaktørene i de to kanalene viser. Det at et fransk tv-selskap mangler etiske krav når det gjelder eksponering av barn, og ikke mist traumatiserte barn, får stå for deres regning. Men at nyhetsredaktører i to kanaler som påberoper seg å være seriøse nyhetsformidlere, sender intervjuet med et mindreårig traumatisert barn opprører. Jeg foreslår at nyhetsredaktørene tar kontakt med Plan Norge, Redd Barna og Unicef, for å lære hvordan man sikrer barnerettigheter i møte med media. Til NRK og TV2 må jeg bare få si - DETTE VAR FLAUT!

Bare trist, Listhaug

Fremskrittspartiet har en lang tradisjon på å angripe de som Fremskrittspartiet mener ikke passer inn i deres normer og samfunnsbilde. Alenemødre, finnmarkinger og innvandrere har fått merke Fremskrittspartiets intoleranse og fordømmelse. I Dagbladet følger Sylvi Listhaug opp Frp-trenden gjennom å si nei Pride Parade under Skeive Dager, fordi hun ikke vil ha - sitat: ”halv nakne og nesten hel nakne folk i Oslos gater”. Paraden under Skeive Dager er en hyllest til mangfoldet. I tillegg til å være en viktig markering for de homofile, og som kan være med på å motvirke stigmatisering. Paraden kan vise Oslo som en aksepterende og tolerant by, men Lishaugs uttalelser viser at de styrende myndigheter i Oslo benytter denne muligheten til å vise sin intoleranse. Selv om byrådsleder Erling Lae i intervjuet gjør en heroisk innsats for å forsøke å dekke over helsebyråd Listhaugs utsagn, så kan ikke Listhaugs uttalelser tolkes på noen annen måte enn at deler av byrådet i Oslo ikke ønsker Pride Parade velkommen i hovedstaden. Dessverre er dette ingen spøk fra Listhaugs side, og da er jo uttalelsene bare triste.

Ytringsfrihet – står den og faller på betalt reklame?

I ukene før påske gikk debatten om politisk reklame, og hvorvidt et nei til politisk reklame er et slag mot ytringsfriheten. Det finnes argumenter både for og mot politiske reklame, og hvilket standpunkt man havner ned på er et spørsmål om hvilke argumenter man mener er viktigst. Men det som har forbauset meg i denne debatten er at det virker som at ytringsfriheten står og faller på om man tillater politisk reklame eller ei. Er det slik at betalt reklame er det som skal sikre at ytringsfriheten? Jeg har ikke oppfattet at det er et folkekrav å få mer reklame i tv-ruta, men kravet om politisk reklame ser ut til å komme fra små partier som ikke får ”plass” i den offentlige debatten, samt fra mediene selv. Dette for meg til å stille spørsmålet: Klarer ikke mediene selv å sikre ytringsfriheten gjennom sin nyhetsformidling? Det er også slik at redaktøren har ansvaret for alt som går på luften – også reklamen. Med andre ord – det er ikke slik at det er fritt frem med politisk reklame heller. Så da blir mitt andre spørsmål: Er medienes hang etter politisk reklame økonomisk betinget? Hva tror du?

Du kan påvirke!

Har du noen gang tenkt på hvor enkelt du kan påvirke norske politikere? I mange andre land er det lang vei fra velgerne til politikere i parlamentet. Mens i Norge er politikerne ute å møter folk og tar imot besøk på Stortinget, og du kan ringe, sende mail og brev direkte til stortingsrepresentantene.
Mitt spørsmål er: ”Benytter du deg av sjansen til å komme med gode ideer på hvordan vi kan gjøre landet vårt enda bedre å bo i?”
Mange tar kontakt med politikerne på Stortinget, men du kan være den som kjenner hvor skoen trykker. Vi er stolte av det våre forgjengere gjorde da velferdsstaten ble bygget, men vi er ikke fornøyde. Det er bestandig mulighet for å bli enda bedre. Både når det gjelder forbedring av skolene, barnehagene, veier, pensjonsystemet, sykehusene, eldreomsorgen og kulturpolitikken. Men skal vi få til dette, så er vi helt avhengig av at du gir oss innspill på hva som kan forbedres, og hvordan vi kan gjøre det. Sammen kan vi finne bedre løsninger. Tar du utfordringen?