torsdag 9. april 2009

Ytringsfrihet – står den og faller på betalt reklame?

I ukene før påske gikk debatten om politisk reklame, og hvorvidt et nei til politisk reklame er et slag mot ytringsfriheten. Det finnes argumenter både for og mot politiske reklame, og hvilket standpunkt man havner ned på er et spørsmål om hvilke argumenter man mener er viktigst. Men det som har forbauset meg i denne debatten er at det virker som at ytringsfriheten står og faller på om man tillater politisk reklame eller ei. Er det slik at betalt reklame er det som skal sikre at ytringsfriheten? Jeg har ikke oppfattet at det er et folkekrav å få mer reklame i tv-ruta, men kravet om politisk reklame ser ut til å komme fra små partier som ikke får ”plass” i den offentlige debatten, samt fra mediene selv. Dette for meg til å stille spørsmålet: Klarer ikke mediene selv å sikre ytringsfriheten gjennom sin nyhetsformidling? Det er også slik at redaktøren har ansvaret for alt som går på luften – også reklamen. Med andre ord – det er ikke slik at det er fritt frem med politisk reklame heller. Så da blir mitt andre spørsmål: Er medienes hang etter politisk reklame økonomisk betinget? Hva tror du?

2 kommentarer:

  1. Det er et godt poeng. Jeg føler meg trygg på at det ligger økonomiske motiver bak når mediene roper om politisk TV-reklame. Det blir en ny mulighet for å tjene reklamepenger. De komersielle kreftene er sterke, det ser vi hver eneste dag. Hensynet til å tjene penger på reklame veier snart tyngst av alle hensyn. Vi må være på vakt. Jeg irriterer meg feks grenseløst på nettavisene. De er proppfulle av reklame og syltynne, overfladiske og sensasjonsskapende artikler. Hva skal vi egentlig med nettavisene i den form de har i dag? De komersielle hensyn får for mye plass.

    SvarSlett
  2. Politisk reklame er noe jeg er ganske imot,r ett og slett fordi at det vil forflate hele den politiske debatten. Man vil rett og slett miste hele dybden hvis alt skal presenteres iløpet av en begrensa tid.

    Man kan jo argumentere med at i debatter så har man allerede begrensa tid, men det gjelder bare i den første talen. I den andre fasen, der man spør og debatterer så har man mere tid, og da kan man også gå dypere inn i materien og debattere sitt eget synspunkt og andres synspunkt med større tyngde og troverdighet.

    Debatten blir ikke trivialisert, så lenge dette blir respektert.

    SvarSlett