En skrekkslagen bakers bekjennelse

Det nærmer seg jul, og i år har jeg fått kjøkkenmaskin fra opphavet i julegave. I en alder av snart 46 år, så har jeg aldri hatt kjøkkenmaskin og jeg har aldri bakt. Så det er en skrekkslagen førstereis-baker, som gikk løs på oppgaven med å bake Suksessterte. Ikke vet jeg om det blir suksess.

Først måtte jeg lese bruksanvisningen på kjøkkenmaskinen, før jeg leste oppskriften og plukket frem alt jeg skulle ha.

Først ble mandler og nøtter veid, før jeg skulle bruke kjøkkenmaskinen for å knuse dem. det gikk jo bra :-)

Så kom det vanskelige - skille  eggehvite og eggeplomme. Jeg skulle skille 4 egg, men da jeg var ferdig hadde jeg brukt 8 egg. Amatør - som sagt......

Så skulle eggehvitene piskes stive, før man forsikig foldet inn nøttene og melisen. Da var jeg sikker på at jeg hadde lykkes.

Så kaken i ovnen, og så begynne med den gule kremen.

Etter 35 min var kaken ferdig.....eller var den det? Den så fin ut, men.......

Etter at kaken var avkjølt og kremen like så, så var det "monteringen" som gjensto.....

FULLSTENDIG TAKRAS!!!!

Og i tillegg var den så utrolig søt.......

Med andre ord - jeg tar ikke svenneprøven i konditorfaget med det første :-(
Forhåpentligvis er det slik at øvelse gjør mester....

Påminnelse til meg selv:
* Gi ikke opp
* Forsikre deg om at kaken er ordentlig stekt neste gang
* Bruk en mindre søt oppskrift neste gang.
* Kok kremen lenger, før tilsette smør
* Bli venn med komfyren eller vurdere å kjøpe ny.

Kan definitivt si at i kveld har jeg gjort ting jeg ikke kan. Heldigvis er jeg god på mat ellers :-)

Åpent brev til prest Morten Gravdal i Nordal

Kjære Morten Gravdal,

Da jeg leste ditt innlegg i Sunnmørsposten lørdag 24.november, fikk jeg lyst til å sende deg noen ord. Du kjenner ikke meg, så først vil jeg presentere meg. Jeg er 45 år, og oppvokst i Ålesund. Jeg har barnetroa og medlemskapet mitt i Den norske Kirke i behold, et fundament jeg har fått i barneforening, søndagskole og over ti år i barne- og ungdomskor i kirken. Som de fleste andre medlemmer i Den norske kirke, er jeg ikke noen benkesliter. Men har mellom 5 til 10 kirkebesøk i året. Jeg arbeider som politisk rådgiver for Arbeiderpartiet i det daglige. Men her skriver jeg som medmenneske, og som en som har stor tro på den rausheten og godheten den kristne tro springer ut i fra.

Ser at du er bekymret for at den kristne kulturarven står i fare, fordi vi har fått en kulturminister som er muslim. Utover at kulturministeren er oppvokst i Bjørheimsbygd og jeg i Ålesund, så er den eneste store ulikheten mellom meg og Hadia Tajik, at vi har forskjellig gudstro. Utover dette, så det så har vi begge hatt en oppvekst med skole og fritidsaktiviteter. Hvis du hadde vært interessert i å finne ut hvilke meninger og holdninger Hadia har, så hadde du funnet ut at den dama i aller høyeste grad er opptatt vår felles kulturarven. Og i tillegg hadde du oppdaget hvilket raust menneske hun er. Men du - som til og med er prest - var mest opptatt av å putte henne inn i det skremmebilde du ville tegne av henne. Hadde du lest Vårt Land 27.10.2010, hadde du sett henne si at foreldre burde sende barna til gudstjeneste. Hun sa videre: "En gudstjeneste er formidling av det som har vært viktig norsk felleskultur. Derfor mener jeg at alle norske barn bør delta på skolegudstjenester." Hadia sa mye annet fornuftig i det intervjuet, som du ville hatt nytte av. Så artikkelen anbefales herved.

Jeg tror du leter på feil sted, når du skal finne "fienden" som truer vår kristne kulturarv. Problemet i Norge et ikke at folk tilhører andre religioner og trosretninger enn den kristne, problemet er at mange ikke føler seg hjemme i Den norske kirke.  Mens Gud sendte sin sønn Jesus for å vise verden gudstro i praksis, så har mange av dere som er guds tjenere på jorda tolket Gud etter eget forgodtbefinnende. Der Jesus sa: La de små barn komme til meg", så presterer prester i kirken å stenge ungene ute fra dåp, fordi dere ikke liker foreldrenes samlivsform. Jesus hadde aldri et unntak i sin invitasjon til barna.

Jeg er ikke teolog, men jeg vet: Den dagen vi står foran Gud, så er det verken du eller jeg, Morten, som skal dømme. Og jeg tror nok det vil være mange av dagens presteskap, som vil bli overrasket over hvem Vår Herre kommer til å slippe inn.

Historier fra år 1024 er ikke noe folk av år 2012 kjenner seg igjen i. For det er folk av vår tid du vil ha med på lag. Dessverre er døra i dag så full av trangsynte prester og en dørkarm som er så trang og lav, at man dunker hodet i karmen hver gang man skal gå inn. 

Jeg tenker ofte på hva bestemor mi sa: "Skal jeg snakke med Gud, så snakker jeg direkte. Guds tjenere på jorda kan man ikke stole på."

Akkurat nå er kirken sin egen verste fiende, og i stedet for å se på sin egen organisasjon og hvordan man forkynner Guds ord, finner man ytre "fiender" som får skylda. Da snakker jeg ikke om fundamentalister, for de tar vi alle avstand fra. Men "fienden" du bestemte deg for å ha, var ei dame på 29 år fra Bjørheimsbygd.

Jeg beholder mitt medlemskap i kirken, for jeg vil være med på å skape en raus folkekirke. Døra må bli både høy og vid. Og hvis prestene som stenger for døra flytter seg litt, så kanskje vi andre kunne få se hvor stor Gud egentlig er. Og ikke den lille mannen dere gjør han til. Jeg vil anbefale deg å finne frem rausheten din neste gang du tar pennen fatt. Der har du noe å lære av Hadia fra Bjørheimsbygd.

Med vennlig hilsen Eli Anne Glomseth Hole

Norsk idrett har tapt sin uskyld

Dagbladets Esten O.Sæther mange gode poeng i sin kommentar idag. Som idrettsledere og forbilder, burde ryggmargsrefleksen om nulltoleranse slått inn. Her har de noe å lære av Follo's Ole Bjørn Fausa, som handlet raskt og resolutt da han fikk nyss om kampfiksing. Det må være nulltoleranse, ellers vil idrettens anseelse skades. De siste måneders avsløringer, viser at man har hatt et avslappet forhold til hvilke verdier norsk idrett skal være tuftet på. Det må ryddes opp, og holdningsendringer må til. Men vil det være mulig med gamle "koster"?

Barnehagerevolusjonen

Bare for ett ti år siden var det ikke en selvfølge at småbarnsforeldrene hadde en barnehageplass til minsten, og måtte ty til dårlige dagmammaløsninger.
Hvis du var så heldig å få en barnehageplass, var det et stort innhugg i lommeboka.

Men slik er det ikke lenger. Full barnehagedekning og makspris har gjort barnehagene til noe alle barn får tilbud om. Dette er rødgrønn politikk på sitt beste.

Nesten 60.000 barnehageplasser ble bygget i perioden 2005 til 2011, og vi fortsetter å bygge. En skikkelig barnehagerevolusjon.

Sjekk tallene selv:

Årstall	Antall barn i barnehage
1963	8 516
1970	12 711
1980	78 189
1990	139 350
2000	189 837
2001	192 649
2002	198 262
2003	205 172
2004	213 097
2005	223 501
2006	234 948
2007	249 815
2008	261 886
2009	270 174
2010	277 139
2011	282 737